«Benny Gullfot»
Han fikk kallenavnet sitt tidlig, under tiden i Skeid. Og Mohammed Abdellaoue hadde likheter med tegneseriefiguren Benny Gullfot, gutten som skjøt ballen i mål fra alle vinkler.
Skrevet av: Knut Espen Svegaarden
16. desember
Vel og merke måtte tegneseriehelten ha de gamle skoene til den gamle storspilleren med kallenavnet “Kanon Keen” hvis han skulle lykkes.
Der er forskjellen.
“Moa” skjøt ballen i mål, fra han var bitteliten, med hvilke som helst sko.
Det er egentlig ganske svakt at ingen norske klubber snappet opp denne spilleren da han scoret 13 mål for Skeid i 1. divisjon i 2004. Moa var 19 år, og dem som så han spille trodde han allerede var tapt for Skeid.
Det skulle faktisk gå hele fire år før han debuterte i Eliteserien, 22 år gammel. Og det var Vålerengas egen seriemester fra 2005, Daniel Fredheim Holm, som hadde spilt med Moa i Skeid, som tipset Vålerenga om spilleren.
Scoutingen var neppe helt på topp her, men Fredheim Holm ble i hvert fall hørt, og i 2008 var de to Skeid-spissene tilbake på lag, nå for Vålerenga.
Moa ble en umiddelbar suksess. Ni mål på 23 seriekamper, og allerede i november det året kom det som skulle bli den maksimale kampen, den ypperste prestasjonen.
Stabæk hadde for lengst vunnet serien, og bæringene hadde også spilt seg fram til cupfinalen. Motstander: Vålerenga.
Det var ingen tvil om hvem som var favoritt.
14 dager tidligere hadde Stabæk nærmest maltraktert Vålerenga på Nadderud. Moa hadde scoret to, men Veigar Pall Gunnarsson hadde scoret tre, og Stabæk scoret tre til. 6-2 sto det på tavlen da kampen ble blåst av.
Stabæk feiret seriegullet, det første i klubbens historie. Og Stabæk fortsatte å feire, tapte mot Tromsø i siste serierunde, stilte opp på alt mulig i forbindelse med cupfinalen. For kongepokalen var det bare å hente.
Eller?
Stabæk hadde radarparet i Veigar Pall Gunnarsson og Daniel Nannskog. Men de havnet helt i skyggen, fikk ikke et touch. For dette var radarparet fra tiden i Skeids kamp. Dette var dagen da alt stemte for Daniel Fredheim Holm og Mohammed Abdellaoue, bare kalt Moa. Stabæk ante ikke hva som traff dem, de ble utspilt.
- 31 minutter: 1-0 Moa.
- 51 minutter: 2-0 Daniel.
- 55 minutter: 3-0 Moa.
- 71 minutter: 3-1 Johan Andersson.
- 71 minutter: 4-1 Daniel.
Etter kampen feiret gutta i badekaret på Ullevaal. Jeg var der, var heldig som hadde fått oppleve at to gode kompiser fikk alt til å stemme, og det i en cupfinale av alle ting.
Som enkeltkamp finnes det ikke noe større i norsk fotball enn en cupfinale, og når du feirer med kompisen din etter den perfekte kampen: Mer Benny Gullfot blir det ikke.
Moa fortsatte å imponere. I 2010 var han på vei mot toppscorertittelen og en seriemedalje da Hannover la inn et bud på den scoringsglade spissen. Moa sto med 15 scoringer på 20 kamper. 10 kamper gjensto, men det ble uten toppscoreren.
Clayton Zane tok igjen Moa og ble toppscorer med 17 scoringer, mens Moa fortsatte scoringene i Bundesliga, der han på tre gode sesonger scoret 29 mål på 80 kamper.
Det er klart godkjent. Også på landslaget gjorde Moa det bra, endte på sju scoringer på 33 landskamper, i en periode der Norge ikke var blant de beste nasjonene i Europa, for å si det sånn.
Det gikk nedover etter overgangen fra Hannover til Stuttgart, skader og formsvikt preget den tidligere toppscoreren. Og returen til Vålerenga i august 2015, 29 år gammel, ble ingen suksess. Kroppen var for preget av skader.
Moa la opp i 2017, 32 år gammel.
Men Benny Gullfot-opplevelsen på Ullevaal 9. november 2008, den forsvinner aldri fra hjernebarken til en av norsk fotballs beste målscorere de siste 20 årene.
