Berg, legen og en fantastisk karriere

Skrevet av: Knut Espen Svegaarden

17. desember

For det er klart, når du sitter på benken på Wembley, du er ikke tatt ut på laget, så regner du liksom ikke med at du tre måneder senere spiller i Premier League.

Det var da skjebnen, eller hellet, var med Henning Berg.

Historien er fortalt mange ganger, og Trygve Kase, legen, nekter fortsatt på at den er sann. 

Fakta: Tore Pedersen spiller høyreback for Norge mot England på Wembley, 14. oktober 1992. Etter 21 minutters spill får Pedersen en smell i hodet, blir liggende, og landslagslege Trygve Kase løper ut på banen.

Ved hodeskader så skal noen kontrollspørsmål stilles spilleren. Og Kase lurte på om Pedersen kunne fortelle hva stillingen var. Og det kunne Pedersen: 0-0.

Men Kase, av en eller annen grunn, trodde det sto 1-0 til England, så han mente at Pedersen hadde fått hjernerystelse og at spilleren husket feil.

Kase signaliserte til benken: Bytte.

Tore Pedersen, spilleren Blackburns berømte manager Kenny Dalglish hadde kommet for å se på, ble tatt av banen etter 21 minutters spill.

Inn kom Henning Berg, til sin fjerde A-landskamp for Norge, 23 år gammel.

Det var naturlig at Dalglish også kikket på Tore Pedersens erstatter, og Dalglish ble så imponert over backspillet til Henning Berg at han la inn bud til Lillestrøm på spilleren.

Tre måneder senere, i januar 1993, var Berg, ikke Pedersen, Blackburn-spiller. Og to og et halvt år senere sto Henning Berg med pokalen over hodet som ligamester i England.

Så tilfeldig, eller skjebnebestemt, kan livet være for en fotballspiller. 

Henning Berg og Tore Pedersen hadde en lang historie. Drøyt tre år før seansen på Wembley, spilte de to sammen i junior-VM i Saudi-Arabia. Berg og Pedersen var fra 69-generasjonen, den aller beste generasjonen i norsk fotball.

Bare se hvilke spillere som spilte mot Irak 17. februar 1989 i Taif i Saudi-Arabia:

Morten Svalstad sto i mål, senere Eliteseriekeeper for HamKam.

Henning Berg var høyreback.

I midtforsvaret spilte Tore Pedersen og Roger Nilsen, som begge fikk en stor karriere både på klubb- og landslag.

Stig Inge Bjørnebye var venstreback, han spilte senere for Liverpool og var en viktig brikke for Drillo på landslaget.

På midtbanen spilte Lars Bohinen, som senere spilte for tre Premier League-klubber, Bjørn Johansen, stor spiller i Tromsø, Viking og Helsingborg, Øyvind Mellemstrand, seriemester med Viking i 1991.

Og framme: Claus Eftevaag, kapteinen på juniorlandslaget, senere midtstopper i Start, Krister Isaksen med en flott karriere i både Start og Strømsgodset. Og Terje Olsen, barnestjerne som allerede som 15-åring fikk prøve seg i Bayer Leverkusen.

På benken satt to spillere som senere markerte seg kraftig på både klubb- og landslag: Roar Strand og Øyvind Leonhardsen, samt HamKam-spissen Stein Arne Ingelstad og Brynes Kjetil Sigurdsen.

Og ut fra alle disse var det (kanskje) Henning Berg som fikk den aller beste karrieren.

Berg spilte i KFUM som ung gutt, før han dro til Vålerenga, der han debuterte rett etter 19-årsdagen sin. Etter nedrykket i 1991, dro Berg til Lillestrøm. Og det var som LSK-spiller at han fikk Wembley-opplevelsen sin.

I Blackburn var han fast på laget fra han kom dit i 1992 til Alex Ferguson fikk snappet ham til Manchester United i 1997. Ferguson hadde lenge vært en beundrer, og hadde det ikke vært for arbeidstillatelsen så hadde trolig Berg havnet i United som tenåring.

I United var det hardere kamp om plassene enn i Blackburn, og Berg var ikke like sikker på laget. Men han ble ligamester, den første som vant Premier League med to forskjellige klubber, i 1999.

Han fikk også med seg FA Cup og Champions League den sesongen, selv om han var skadet og ikke spilte noen av finalene.

I 2000 dro Berg tilbake til Blackburn, der han som kaptein for klubben løftet ligacup-trofeet i 2002.

Henning Berg spilte VM 1994, VM 1998 og EM 2000 for Norge. Han var kaptein på landslaget en periode, og han fikk sin 100. - og siste landskamp som en gest fra Åge Hareide i 2004.

Henning Berg havnet i trøbbel under VM i Frankrike i 1998, da han og Erik Mykland tok seg en bytur. Berg likte ikke skriveriene, og han boikottet blant annet VG en periode. Senere fortalte han meg at boikotten ville vare ett år.

På dagen ett år etter hendelsen i La Baule i Frankrike, ringte telefonen i VGs sportsredaksjon.

- Hei, det er Henning. Jeg vil bare si at nå er boikotten opphevet…

Henning Berg - en av de største i norsk fotball.