Han manglet bare EN landskamp

Skrevet av: Knut Espen Svegaarden

22. desember

For å si det sånn: Det er dårligere fotballspillere enn Bjørn Johansen som har fått A-landskamper for Norge. Jeg kunne nevnt mange.

Var det en ting Bummen var uheldig med så var det antall gode midtbanespillere akkurat da han var på høyden.

Som indreløper på 1990-tallet konkurrerte Bummen med:

• Erik Mykland
• Lars Bohinen
• Øyvind Leonhardsen
• Roar Strand
• Ståle Solbakken
• Kåre Ingebrigtsen
• Petter Rudi
• Tommy Svindal Larsen
• Ørjan Berg
• Runar Berg
• Tom Kåre Staurvik

Det var sikkert flere også, men Bjørn Johansen kan med rette kalle seg “den beste spilleren i sin generasjon som ikke fikk A-landskamp.” Drillo tok med Bummen i EN landslagstropp. Men han kom aldri på banen.

Det kan ha vært litt tilfeldig. Men Drillo hadde en tendens til å holde på spillerne han hadde gitt tillit og som leverte godt. Og det gikk ut over Bjørn Johansen.

Av den gylne 69-årgangen er Bummen egentlig den eneste som ikke fikk A-landskamp. Han spilte junior-VM sammen med Henning Berg, Stig Inge Bjørnebye, Roger Nilsen, Tore Pedersen og Lars Bohinen, alle fikk mange A-landskamper.

Jo mer jeg tenker over det, jo mer feil blir det at Bummen skulle avslutte en fantastisk karriere uten å få en eneste A-landskamp. Han måtte nøye seg med kamper på G-15, G-16, G-18, G-19, U-20 og U-21. Totalt 31 aldersbestemte landskamper endte Bummen på.

Han var et voldsomt talent, bare 15 år da han debuterte som landslagsspiller. På TIL debuterte Bummen på A-laget rett før han fylte 18 år i 1987.

Bjørn Johansen var såvidt for ung til å få med seg cupfinalen i 1986, da Tromsø ble til “Gutan” for alltid. Han måtte vente 10 år på en cupfinale, men slett ikke forgjeves: I 1996 ble Bodø/Glimt slått på Ullevaal, med Bummen som maestro på TILs midtbane.

Men Bummen debuterte i 1987, og fra 1990 var han fast på laget. Han, sammen med Steinar Nilsen, var TILs håp. Gjengen som hadde båret TIL både opp i Eliteserien via dramatiske kamper, cuptriumfen og etableringen som topplag, hadde snart gjort sitt. Men Bummen kom rett inn i Tromsøs sterkeste periode gjennom historien. Det var stadig fremgang.

• 1987: Nummer seks.
• 1988: Nummer fem.
• 1989: Nummer tre.
• 1990: Nummer to.

Fremgangen var sterk og tydelig, og i 1990 burde kanskje TIL ha vunnet serien, under svenske Tommy Svenssons ledelse: TIL ledet i 11/22 runder, og de ledet to serierunder før slutt. Men, som alle andre lag fikk merke i årene etter: Rosenborg ble oftest for sterke.

TIL fikk en nedtur da Svensson dro hjem for å overta det svenske landslaget og mange av importspillerne reiste tilbake til Østlandet, som Einar Rossbach og Erik Pedersen.

Bummen ventet litt, men reiste til Stavanger og spilte to sesonger for Viking i 1993 og 1994. Det ga en ny medalje, bronse i 1994.

I 1995 returnerte Bummen til Tromsø, der han fikk med seg et av karrierens store høydepunkter: Cupfinalen, løfte kongepokalen.

Seks sesonger (1987-92) i første periode ble til fem (1995-99) i hans andre periode med Tromsø.

Da kom tilbudet fra svenske Helsingborg, som også hadde Stig Johansen og Lars Bakkerud på laget, og som hadde blitt trent av Åge Hareide ut 1999. Og Hareides triumf i Allsvenskan gjorde at Helsingborg fikk kvalifisering til selveste Champions League.

Det var en av grunnene til at Bummen reiste. Han hadde sittet hjemme i Tromsø og sett Rosenborg spille Champions League. Nå hadde han muligheten selv.

Og selvsagt trakk Helsingborg Rosenborg. Men før de møtene, spilte Bummen mot Bayern München (1-3 hjemme) og Paris Saint-Germain (1-4 borte). Han scoret i begge kampene. Så kom møtet med Lerkendal og 1-6… men Bummen og co fikk en liten oppreisning og revansje da de slo Eggens RBK 2-0 i Helsingborg sent høsten 2000.

Nok en medalje fikk han med seg, med sølv i serien i 2000. Men etter to sesonger i Sverige kom nok en retur til hjembyen Tromsø. Bjørn Johansen var nå 32 år, og han ville avslutte karrieren hjemme. Det ble opprykk og retur til Eliteserien i 2002, før han avsluttet med tre sesonger i Eliteserien og la opp etter 2005-sesongen, 36 år gammel.

Bjørn Johansen gikk som ei god klokke, han var knapt skadet på de 19 sesongene han spilte A-lagsfotball, og han dominerte mange kamper på midtbanen.

Bummen spilte totalt 405 obligatoriske kamper for Tromsø. Det er fortsatt flest gjennom historien, selv om Ruben Yttergård Jenssen trolig tar Bummens rekord i 2026.