Han som så alt før alle andre

Skrevet av: Knut Espen Svegaarden

19. desember

Han scoret for eksempel kun fem av sine 21 landslagsmål i treningskamper. For mange er det omvendt. Men Steffen Iversen var han som alltid ble bedre jo viktigere kampene var, jo mer som sto på spill, jo flere på tribunen, og gjerne full pipekonsert da han hadde ballen.

Det er her supportere iblant får det feil: Spillere som Steffen Iversen blir bare bedre jo mer motstanderens supportere piper. Og da forsvinner jo poenget.

Erik Hagen, en litt stresset midtstopper i Vålerenga da Steffen Iversen landet på Valle Hovin i Oslo sommeren 2004, så det kanskje best:

“Steffen fikk alle oss andre til å se fotball og kamper på en litt annen måte. Han brydde seg jo ikke før vi var ute på banen, mens vi andre var stresset hele uka.

Det er kanskje tiden hans i Vålerenga som oppsummerer Steffen Iversen best. Ikke scoret han så mange mål, ikke endret trener Kjetil Rekdal formasjon. Men med Iversen på banen så ordnet alt seg, alt bare falt på plass, alle medspillerne fant sin plass, alle fikk en trygghet i spillet sitt og begynte å vinne fotballkamper.

Og det rett etter at Steffen Iversen kom til klubben.

Han mer gjorde lagkameratene gode enn hvor god han var selv.

Det var stor ståhei, og en viss stolthet, hos sportssjef Stig Inge Bjørnebye da han landet Niclas Bendtner til Rosenborg i 2017.

Men det var minst like stort for norsk fotball, og klubbsjef Kjetil Siem, da Vålerenga hentet hjem Steffen Iversen fra Premier League i 2004. Siem trodde ikke det var mulig. Men det gikk, kanskje var det den beste overgangen som er gjort i norsk fotball. Og kanskje ville Steffen Iversen spille for Vålerenga, fordi han var født i Oslo, faren Odd hadde spilt der, og han selv hadde bodd der til han var tre år.

Steffen Iversen, sønn av sin far, hadde et rykte fra han var i tidlig tenårene: Nå kommer sønnen til Odd, med pannebånd. Steffen Iversen var dømt til å spille for Rosenborg, og han debuterte som 19-åring i 1995.

For Nils Arne Eggen var dette spesielt, fordi han så så mye av faren Odd i Steffen. Eggen visste at han hadde en diamant. Men som i spillet “Den forsvunne diamant” så kan diamanten forsvinne.

Nils Arne Eggen fikk bare beholde Ivers junior i to sesonger før Tottenham i Premier League hentet ham til London, selvsagt mot Eggens vilje. For Nils Arne Eggen var dette hans største nederlag, at han aldri fikk bygd spillet sitt rundt Steffen Iversen.

Det er egentlig litt merkelig, sett i ettertid, at Steffen Iversen ikke debuterte på A-landslaget før høsten 1998. I U-EM tidligere det året hadde Iversen herjet, scoret to mål i bronsefinalen mot Nederland og blitt kåret til turneringens beste spiller.

Men han ble ikke tatt med til VM i 1998. Kanskje fordi Norge hadde Solskjær og to ganger Flo? I ettertid er det lett å se at Steffen Iversen burde vært en del av troppen, 21 år gammel som han var da.

Hans tid kom, som at han scoret det eneste målet for Norge i EM 2000. Og at han vant ligacupen med Tottenham i 1999. Da sto han med to seriegull og en cuptriumf med Rosenborg, og mer skulle det bli etter returen til norsk fotball i 2004.

Vålerenga burde vunnet seriegull allerede i Iversens første sesong. Hadde han kommet til sesongstart, så hadde det ganske sikkert skjedd. Men Rosenborg vant på flere scorede mål i 2004. I 2005 var det Vålerenga og Iversens tur til å ha hellet på sin side, da Start var én scoring fra å vinne serien, men Vålerenga vant den.

Mye takket være Iversen.

Så ble han rastløs, ville hjem til Trondheim, til et Rosenborg som sto i knestående i 2005. Men med Ivers tilbake på Lekendal, føk RBK oppover på tabellen. 16 mål på 24 kamper scoret “Litj-Ivers” den sesongen, og som i Vålerenga fikk han lagkameratene til å slappe av, nyte kampene og øyeblikkene.

Seriegullet var tilbake på Lerkendal etter én sesong hos Iversen i Oslo.

Iversen vant to seriegull til, i 2009 og 2010, da Rosenborg kun tapte én av 60 seriekamper under først Erik Hamréns ledelse, så Nils Arne Eggens.

Da dro Iversen på et siste eventyr, til London og Crystal Palace, før han avsluttet med en siste sesong for Rosenborg i 2012.

I seriespill i Norge endte Steffen Iversen på seks gull, en sølv, en bronse og to femteplasser. Han endte på 21 mål på 79 landskamper, og det ville vært mange flere uten alle skadene han pådro seg, spesielt i tiden i Tottenham (1996-2003).

Steffen Iversen er en av de største, først og fremst fordi han gjorde spillere rundt seg bedre, tok tak i spillere som var stresset og var han som alltid gikk foran i alle dueller.

Nils Arne Eggen mente Steffen Iversen hadde et radarhode, et hode som så alle og alt rundt seg, lenge før alle andre så noe som helst.

Det er kanskje den beste komplimenten Steffen Iversen kunne få.