Mål, mål, mål, «Mål-Mons»

Skrevet av: Knut Espen Svegaarden

13. desember

Det burde være nok til en evig hyllest i Bergen.

Men det er ikke det. For den dag i dag mener mange at det egentlig var kaptein Martin Andresen som trente Brann da klubben tok sitt første seriegull på 44 år i 2007.

Mons Ivar Mjelde har hørt det omtrent like mange ganger som antall scoringer han sørget for, både som spiss i Lillestrøm, Austria Wien og Brann, eller som trener for Bergens stolthet.

Han bryr seg nok om det, jeg hadde en lang prat med ham tidligere i høst, men han klarer å beholde roen når temaet tas opp.

Men mer om seriegullet, Martin Andresen og Brann 2007 senere.

Først må Mål-Mons frem i lyset, han som mener han aldri ville fått sjansen i dag, han som spilte fotball i lavere divisjoner ute på Osterøy ved Bergen. Han ble oppdaget av Teitur Thordarsson, som ga Mjelde sjansen kanskje ingen andre ville gjort, da Mjelde var 22 år i Brann i 1989. 

Men Mjelde slo ikke gjennom i Brann. Han måtte via Bryne og til Lillestrøm i 1992. Og heller ikke i LSK virket det som det skulle bli mer enn middels. Mjelde spilte faktisk noen kamper som venstreback. Sju scoringer ble det, stort sett fra midtbanen. Men i den siste seriekampen spilte Mjelde spiss - og scoret.

Så kom cupfinalen i 1992, kampen som åpnet hele karrieren til Mons Ivar Mjelde. Ivar Hoff ga Mjelde spissplassen, og Mjelde leverte to scoringer. Og selv om Stig Inge Bjørnebye vant kampen for Rosenborg i kampens siste minutt, var det Mjelde mange snakket om.

Han scoret også i fire av rundene som førte til cupfinalen.

Sesongen etter rant målene inn, og navnet “Mål-Mons” ble skapt. Plutselig, i en alder av 26 år, sto Mjelde der med Kniksen-statuetten, for “årets angriper” i 1993. Mjelde scoret 19 mål på 22 kamper og ble toppscorer i Eliteserien.

Da lå veien åpen for fotball i større fotballnasjoner enn Norge. Mjelde slo til på et tilbud fra Austria Wien, og målene fortsatte å renne inn. I 1996 vendte Mjelde tilbake til norsk fotball, og endelig, i en alder av 28 år fikk bergenserne se mannen fra Osterøy på sitt beste. 35 mål på 41 kamper i 1996 og 1997 klinte Mjelde til med. Han fikk med seg et par sølvmedaljer, nok en tapt cupfinale, men titlene måtte Mjelde vente på til han selv tok over ansvaret som trener.

35 år gammel var Mons Ivar Mjelde da han overtok jobben til han som en gang hadde gitt ham sjansen i Brann: Teitur Thordarsson.

Det interessante med Brann under Mjelde er hvordan kallenavnet fortsatt fulgte ham. Det var scoringer alle veier, hele tiden.

Her er noen eksempler på resultater Brann var involvert i under Mjeldes ledelse:

• 2003: 1-6, 3-3, 3-3, 6-1, 0-6
• 2004: 1-5, 3-4, 5-1. I cupen scoret Brann 33 mål på sju kamper, inkludert fire i cupfinalen mot Lyn.
• 2005: 6-2
• 2006: 0-4, 5-3, 0-5
• 2007: 0-6, 5-1, 5-2
• 2008: 3-4, 0-8

Målene rant inn. Men stort sett riktig vei, og cuptriumfen i 2004 var Branns første tittel siden 1982.

I 2007 vant Brann seriegull, for første gang siden 1963. Ja, klubben hadde kjøpt mange gode spillere, og ja Martin Andresen var en drivkraft på midtbanen, en kaptein som ville vinne dette seriegullet, koste hva det koste ville.

Bildene av Mjelde og Andresen, gående og snakkende fra banen til garderoben, ble kringkastet utallige ganger, og kanskje er det som gjorde at Andresens betydning ble løftet til noe som kanskje egentlig ikke var der.

Mjelde innrømmer at han pratet mye med Andresen, at sistnevnte var de moderne ordene “krevende” og “utfordrende”, og Mjelde innrømmer at han brukte Andresen bevisst som sitt forlengende ben og sin utvidede hjerne ute på banen.

Uansett hvem som sa hva og hvem som gjorde hva:

Mons Ivar Mjelde står der som statuettene han har fått:

Rakrygget og stolt av det han oppnådde med Brann og i norsk fotball.

Han bygde stein på stein, og han sa det så ofte at han til slutt ble kalt “Stein Ivar Mjelde”.

Men han lyktes.

Og han angrer ingen ting.