Mannen med «mössan»

Skrevet av: Knut Espen Svegaarden

24. desember

Og ansettelsen av svensken før 1988-sesongen er trolig det smarteste ledelsen i Viking noen gang har gjort.

Litt forhistorie:

Da vi kom til 1983 var Viking FK fortsatt sett på som den mest suksessrike klubben i norsk fotball. Seriegull fire sesonger på rad (1972-75), The Double i 1979 og seriegull i 1982.

Ingen matchet Vikings triumfer.

Og alt var egentlig initiert av én mann:

Kjell Schou Andreassen, selv om han offisielt kun sto som ansvarlig for gullene i 1972 og 1982.

Schouen dro igjen etter gullet i 1982. Han ville gjøre andre ting. Viking hentet inn Andreas Morisbak (1983), Keith Blunt/Svein Kvia (1984), Bill Foulkes/Sverre Andersen (1985). Det fungerte ikke spesielt bra, Viking lot Vålerenga og Rosenborg ta over hegemoniet.

Og i 1986 skjedde det som ikke skulle skje, men som på et vis var litt ventet: Viking rykket ned, med sin gamle kaptein Svein Kvia som trener.

Og enda verre: Da Kjell Schou Andreassen ble hentet inn som redningsmann i 1987, lå stolte Viking an til å rykke ned til nivå tre i norsk fotball.

Det er her Benny Lennartsson allerede har dukket opp, på et fly. 

For Benny møtte Kjell, og dette er ikke en scene fra en Olsenbanden-film, men kanskje den viktigste samtalen i Vikings historie:

Benny Lennartsson hadde vært med det svenske OL-landslaget til St Petersburg i 1986. På vei hjem ble han oppsøkt av en mann, som lurte på hvordan Benny så på å trene Viking. Mannen var Kjell Schou Andreassen.

Benny Lennartsson ristet på hodet. Skulle han trene Viking?

Et år gikk, Lennartsson fortsatte med det svenske OL-landslaget. En dag ringte telefonen hans. Det var Schou Andreassen:

“Jeg har reddet Viking denne gangen. Men nå skal jeg slutte. Tar du over?”

Lennartsson ble fristet. Og dro til Stavanger, fulgte Viking i den siste seriekampen, Viking hadde overlevd, og nå tok Schou Andreassen sjansen. Han dro Lennartsson inn i garderoben og sa: 

“Her er den nye treneren deres…”

Det var starten på en voldsom karriere, på et voldsomt spill mellom trener og publikum. For publikum elsket den halvgale svensken med “mössan”, som han kastet i sinne, før han jublet og smilte. Lennartsson spilte på emosjoner, og ble voldsomt populær, spesielt selvsagt fordi han vant nok fotballkamper.

Opprykket kom via en overdramatisk play-off-finale mot Vard, ja Viking var heldige, men Lennartsson hadde klart det. Viking hadde satset det de hadde på en svensk trener og to svenske spillere (Kjell Jonevret og Per Holmberg).

Trolig hadde alle tre forlatt Viking uten et opprykk i 1988.

Lennartsson bygde lag av mange unge talenter, og i 1989 vant Viking cupen og ble nummer seks i serien. I 1990 ble det femteplass.

Og så kom 1991, da Viking for ut av blokkene og ledet serien fra start til mål. Benny med mössan hadde levert seriegull.

Men det var også det siste han gjorde.

Benny Lennartsson hadde for lengst bestemt seg for at fire år i denne trykk-kokeren i Stavanger fikk være nok. Jeg satt flere ganger med ham nede i kjelleren (der garderobene var) på Stavanger stadion. Benny var alltid sliten, han ga alltid alt. Så han sa stopp etter seriegullet.

Og Viking gikk igjen inn i en slags dvale, var ikke i nærheten av seriegullet, eller en cupfinale, mens Lennartsson trente lag i Sverige, Danmark og England uten særlig suksess.

Så kunne han kanskje tenke seg Viking igjen, der han var elsket?

Åtte sesonger etter seriegullet returnerte Benny Lennartsson til Viking og Stavanger. På tre sesonger tok Viking to bronsemedaljer i serien og kom til to cupfinaler, der de vant den ene (mot Bryne av alle lag).

Etter 2002-sesongen dro Benny Lennartsson igjen, mot sin vilje denne gangen. Han avsluttet med å slå Chelsea ut av UEFA-cupen.

Sannheten er at mellom Kjell Schou Andreassens seriegull i 1982 og Bjarne Berntsens cupmesterskap i 2019, var det bare én mann som vant noe med Viking:

Benny Lennartsson (et seriegull og to cupmesterskap).

Fabelen om mannen med mössan, den emosjonelle, men du så skarpe Lennartsson kan oppsummeres på følgende måte:

Da Benny kom til Stavanger skjønte han raskt hva som var et av problemene:

De gamle heltene, dem som hadde vunnet alt med klubben. Benny hadde ingen ting i mot Olav Nilsen og Svein Kvia, men han kunne ikke la dem styre Viking med fortiden sin.

For Benny var det nok med den ikke like synlige Reidar Goa, han kunne det som trengtes, og Goa var ingen utfordrer til Lennartsson, som kanskje Nilsen og Kvia ville være. Benny betrodde seg til Goa, de ble verdens beste venner, mannen med 404 kamper og en Viking-karriere som varte fra 1966-77, han sto støtt ved siden av og bak Benny Lennartsson i både med- og motgang.

Da Reidar Goa døde i 2018, 76 år gammel, var Benny Lennartsson tilbake i Stavanger. Han klarte knapt å holde tale for kompisen sin gjennom 30 år.

For Benny Lennartsson var Reidar Goa den viktigste personen i Stavanger.

Det var Goa som fikk Lennartsson til å trives, både på treninger og i sosiale sammenhenger.

Ingen Goa, ingen Benny. I Viking.